Øving 3 - Web 2.0

Oppgave 1

a). Hva er RSS?  

Hvilken hensikt har RSS?

RSS står for Really Simple Syndication, dette er en for meg ny måte å finne frem på internett på (eller internett finner frem til meg..). Inntil i dag har jeg tradisjonelt lagret mine favorittsider under favorittfeltet og lett etter aktuelle nyheter av interesse. Med RSS åpner det seg en enklere bruk, for å finne aktuelt eller spesifikt fagstoff. Det vil si en enklere hverdag for å holde seg oppdatert.

Hvilken bruk åpner dette for

Jeg som bruker sparer tid, slipper å surfe rundt på favorittsidene etter oppdaterte nyheter (artikler eller kommentarer). Jeg kan også sortere og kategorisere stoffet etter interesser og emner, dette gjør innhenting av stoff mer effektivt.

 RSS er et levende bokmerke, nyhetene eller oppdateringene innenfor aktuelle områder jeg har av interesse, kommer direkte til meg umiddelbart etter at de er publisert. Jeg velger selv hva jeg vil bli oppdatert på. Dagens næringsliv har for eksempel en side om mat, de skriver en artikkel og publiserer denne, umiddelbart etterpå får jeg beskjed om at en nyhet eller artikkel er publisert. Jeg velger selv når, og om jeg ønsker å lese den.

 Hvordan fungerer tagging i praksis?

vanligvis ser RSS – feeden slik ut (jeg bruker Internet Explorer):  den er som regel godt synlig, nettsidene ønsker jo at man skal bruke sidene mest mulig. Dette symbolet finnes også øverst på adresselinjen, når man er på en webside som tilbyr RSS. Jeg som bruker må ”abonnere” på en ”tråd” fra ulike hjemmesider, nettsteder, blogger, aviser, portaler etc. som jeg har interesse av. Når jeg har funnet noe av interesse, klikker jeg på  symbolet, får spørsmål om å legge til RSS – feeden, klikker ”ja” og legger den under feeder i favorittfeltet.

Min erfaring med RSS

Det er først nå gjennom dette kurset jeg har begynt å snuse på RSS, så erfaringen min er svært liten. Jeg har brukt det i de siste dagene og lagt til noen nettsteder jeg har på min tradisjonelle favorittside. Jeg har fått noen oppdateringer, og de som har blitt oppdatert tar for seg et stort område av temaet. Her har jeg en liten jobb å gjøre med  ”snevre” ned interesse området.

Hva har jeg lært og erfart av øvning 2 . digitale tester?

Dette var en interresant måte å variere læringen til elevene på. Slike tester er noe jeg kommer til å bruke i min undervisning. for å gjøre hverdagen litt annerledes og ikke minst i forhold til bruken av IKT og læring opp i mot fylkeskommunens satsing på pc til alle elever.Jeg må utfordre meg selv til å bli bedre på bruken av IKT og læring i mitt daglig arbeide. Lærestoffet til denne øvingen har bidratt mye til at jeg har fått gjennomført oppgavene. Her er det mye jeg kan støtte meg på, i forhold til fremtidige tester og oppgaveløsninger. I mitt daglige virke som teamleder med pedagogisk og faglig ansvar, kommer jeg til å få stor bruk for akkurat dette temaet. Mange på mitt team har lite erfaring med denne type tester, så her ser jeg for meg at det blir utstrakt bruk av kollegaveiledning fremover.

I løpet av uken som har gått (uke 41) har jeg gjennomført min første test på de fleste elevene i gruppen. Testen er basert på et praktisk og teoretisk tema om partering/oppstykking av lam. Testen består av 10 spørsmål med muligheter for å svare 3 ganger. Tidsbruken er på 30 minutter pr. test.

Før testen ble gjennomført opplyste jeg elevene om hvordan den er oppbygd med tanke på poeng/vurdering, tidsbruk, antall ganger de kunnne ta den etc.

Det kom i løpet av testen noen kommentarer fra et par elever at de synes poeng/vurderingen var ”urettferdig”. Jeg har gitt 1 poeng for riktig svar og -1 for feil og alle spørsmålene må besvares. Så her kan faktisk en eleve få – 10 poeng, det var vel kanskje det de to elevene fryktet, for de hadde ikke forberdt seg på testen. Ellers var det mange elever som syntes dette var en god måte å ta en test på, for da slapp de å sitte å skrive så mye. Tidsbruken pr. test var satt til 30 minutter, dette var svært god tid, de fleste som tok den 3 ganger klarte alle testene på 30 minutter.

Konklusjon på denne testen er at det er en fin måte å variere tester, oppgaver eller prøver på, og at de fleste av elevene syntes det var ok. Det jeg må se nærmere på er poeng/vurderingen og hvordan jeg kan i større grad variere innholdet i testene.

Øving 2, spørsmål 3. refleksjon over mine tester

Min erfaring med digitale tester,  var kun som bruker av tester eller spørreundersøkelser. Jeg har lang erfaring som lærer så jeg er vant til å lage vanlige prøver, oppgaver etc. Utfordringen slik jeg erfarer det , var å kunne lage gode spørsmål som brukeren/elevene oppfattet på en grei måte. Under utformingen av spørsmålene brukte jeg nok lengre tid, enn jeg normalt ville ha brukt for tradisjonelle tester.Jeg har laget tre tester , en som går direkte på kunnskap om yrkene innefor restaurant- og matfag, en som er ment som en oppsumering av et tema vi har hatt i praksis og en basert på fagyttrykk. Når jeg ser på testene i dag så er de utformet likt, utfordringen fremover er å lage tester som kan varieres i utforming/utseende. Hensikten med testene er å teste ut kunnskapene om de 12 ulike yrkene innenfor restaurant- og matfag for VG1 (bransjelære)eller ungdomsskoleelever og fagkunnskapen innenfor et fagområde for VG2 kokk- og servitørfag. For å kunne ta testen om yrkene, bør man ha et vist innblikk i fagområdet, for å kunne ta testene om lam og faguttrykk bør man ha startet på VG2 kokk- og servitør eller ha en ut over ”normal” interresse for mat. Ut i fra min tidligere erfaring med tradisjonelle tester,som ligner de digitale noe, så skulle spørsmålene kunne oppfattes som greie å forstå og løse. Har planlagt at to grupper på VG2 kokk- og servitør skal ta testen om lam i løpet av uke 41. Skal bli interesant å se på tilbakemeldingene jeg får på vansklighetsgraden og spørsmålsstillingen på testen og ikke minst bedømmingen.. Et tema som jeg har diskutert litt med mine kolegaer er hvordan skal disse testene ”bedømmes”. Jeg har valgt å gi 1 poeng for riktig svar og -1 poeng for feil svar, alle spørsmål må besvares. Det som kan bli resultatet i aller verste forstand er at noen elever kan ende opp med bare minus poeng. Grunnen til at jeg har valgt denne ”bedømmingen” er at jeg ønsker at elevene skal være fokusert på spørmålene og tenke seg godt om før de svarer. Jeg har derfor laget testene slik at elevene får 30 minutter på å løse dem, noe jeg tror er godt med tid. Som et siste spørsmål, som også må besvares ,har jeg spurt om hva hver enkelt synes om testen. Her har jeg laget en tekstboks hvor de må skrive det de synes. Under forarbeidet av testene, så ble det litt prøve å feile ”trening”, det var på den måten jeg lærte hvordan man lager tester i praksis. Utfordringen fremover er å kunne lage tester som har et variert innhold og utforming, slik at det kan bli variert og god læring for elevene.

Øving 2 Digitale tester oppgave 1

Øving 2: Digitale tester.                                                                                                            Geir-Rune Larsen

Blogg adressen er: http://www.tinyurl.com/matfatet

Oppgave 1.

Beskrivelse av nå situasjon -  digitale tester

Pr. i dag har jeg ingen erfaring med digitale tester, bortsett i fra de jeg selv har tatt i ulike sammenhenger. Jeg har brukt/bruker tradisjonelle hjemmelekser, prøver og tverrfaglig prøveekssamen/eksamen. I det ligger det at elevene får utlevert oppgavene i papirutgaven, besvarer denne og levererer inn for retting. I enkelt tilfeller og til prøveeksamen og eksamen pleier elevene å skrive besvarelsen på pc og levere inn på trasisjonelt vis. Det som kunne vært interresant var å prøve ut noen av de tradisjonelle måtene med digitale tester. Det er en kjennsgjerning at noen i en gruppe på 15-16 elever sliter med å levere inn for eksempel hjemmeleksene. Dette kan gå på motivasjon, problemer med å overholde frister, problemer med pc/internettforbindelse eller andre forhold.

Ønskede gevinster – digitale tester

For å lykkes med å endre på ulike undervisningsoppleggene, må det vel på en måte være en gevinst, eller faktor som gir positiv uttelling. En annerledes prøve, hjemmelekse eller test innimellom kan være med å ”kryddre” undervisningen i hverdagen.Pedagogiske variasjoner av læringen og en annen måte å bli vurdert på, enn den tradisjonelle , kan gi positive gevinster for både elev og lærer. Ikke minst så blir vuderingen mer rettferdig. Variasjon i undervisningen er også en faktor som teller mer og mer, for at elevene skal lære, og være engasjerte i timene.Slik jeg forstår det kan man ta ut ”statestikk” over innleverte oppgaver, ikke leverte oppgaver, prøver og karakterer gitt i enkelt fag. På den måten kan både elev, foresatte og lærer se utviklingen over en periode. I elevsamtaler eller utviklingssamtaler med elev/foresatte kan disse opplysningene være et tema.Man kan da se utviklingen over tid, er det en stigende eller dalende utvikling? Hvor skal ”støtet” settes inn for akkurat  den eleven. Dette vil gi bedre oversikt over elevens utvikling og lette arbeidet for læreren, mindre papir.

Oppgaver eller prøver med automatisk retting vil også lette rette arbeidet, og rettingen går raskere slik at elevene får hurtigere svar på besvarelsen. På den måten kan elev og lærer diskutere rett i etterkant av oppgaven/prøven om hva fokuset bør være fremover, i forhold hva tilbakemeldingen tar for seg. Her er det også en lettelse for de som sliter med lese og skrivevansker, de slipper å sitte å skrive i like stor grad. Dette kan øke selvbildet, når de eventuelt kan se positive resultater.

Hvordan realisere digitale tester i praksis?

Som jeg nevnte innledningsvis så har jeg ikke laget noen digitale tester tidligere. Jeg ser at utfordringen kan bli å utforme gode spørsmål, og at spørsmålene blir oppfattet slik jeg tenker dem.Oppfatter leseren spørsmålene på samme måte? Andre utfordringer kan være, om prøven,testen eller oppgaven skal rettes automatisk eller manuelt? Hvordan skal svarene poenggis, hvor mange svar alternativer skal det være? Hvor mange ganger skal prøven kunne tas, hvis den skal kunne tas for eksempel 3 ganger, hvilken gang skal da telle, første, siste eller den beste? Hvor lang tid skal hver enkelt prøve være på?

Ekempel 1.

Hver uke har vi et tema for eksempel fisk og skalldyr, i den senere tid har jeg lagt ut hjemmelekser i fronter som er knyttet opptil disse temaene. Leksene er åpnet for innlevering tidlig i høst, det vil si at elevene kan gjøre leksene lang tid før vi har selve temaet i praksis . Rommet lukkes kl.23:59 søndag, samme uke som vi har temaet. Her tenker jeg å  lage en digitaltest eller digitalprøve, hvor jeg kan måle hva elevene har fått med seg i etterkant av temaet. Spørsmålene i prøven kan stilles omvendt av det som står i leksen, som for eksempel: Hvilke retterkan du bruke lammelåret til, eller motsatt: hvilken del må du bruke for å kunne lage  helstekt steik, lettsaltet og kokt eller spekemat.Da ”tvinges” elevene til å måtte tenke og ikke handle automatisk. Når resultatene foreligger kan elevene og jeg diskutere hva var bra og hva var mindre bra med opplegget,  og eventuelt gjøre endringer/forbedringer neste gang.

Eksempel 2.

Innenfor våre fagområder benyttes fag fransk i forbindelse med for eksempel faguttrykk. Jeg ser at digitale tester eller type Quiz/”påskenøtter”oppgaver kan være med på å gjøre disse temaene mer interresant for elevene. I praksisundervisningen i for eksempel servering kan to og to danne et lag og vi kan få til litt konkurranse og morro innimellom. Her kan man muligens legge inn bilder eller små videosnutter for å gjøre oppgaven mer livlig.

Eksempel 3.

Det kom ny vurderingsforskrift i fjor høst. I følge denne har alle elever rett på en vurderingsplan i alle fag. Ett av punktene som skal stå i denne planene er at hver enkelt elev har rett til å komme med skriftlig tilbakemelding på opplæringen i hvert enkelt fag.Her ser jeg for meg en test, laget som en undersøkelse/tilbakemelding. Denne må lages som en blanding med noen spørsmål og med mulighet for å skrive inn personlige svar i en tekstboks. Denne tilbakemeldingen må kunne tas flere ganger i løpet av terminen .

Eksempel 4.

Prøve eksamen eller eksamen gjennomføres i dag som tverrfaglig, besvarelse er skriftlig , muntlig og praktisk. Her kan det være muligheter for å flette inn deler av eksamen som en didgital test. Det første som slår meg er for eksempel innefor faguttrykk, gjennkjenning av ulike råvarer på basis av bilder? Eller direkte spørsmål hvor elevene svarer i en tekstboks.

En annen måte er ved evaluering av eksamen, hvor elevene kan svare på noen direkte spørsmål som er naturlig i forbindelse med eksamen. I tillegg til at de kan komme med ”frie” kommentarer/vurderinger.