www.ndla.no

lørdag 6. november 2010

Hvorfor bruke delicious?

Delicious er en nettjeneste som tilbyr meg som bruker å lagre mine favoritter på nettet i stedet for lokalt på min pc. Dette er en fordel for de som reiser mye, de er ikke avhengig av å ha med seg sin egen pc, men kan bruke hvilken som helst pc med nettilgang.
 Delicious tilbyr meg å bokmerke og tagge interessante temaer jeg finner på nettet. Når jeg har funnet temaet som jeg ønsker å lagre som for eksempel Dagens næringslivs fredags utgave D2 magasin, har opprettet en nettside om mat, drikke, restaurant anmeldelser etc. Jeg legger denne siden til som en av mine favoritter og skriver stikkordene mat, drikke, restaurant anmeldelser som tagger for at jeg lettere skal finne frem på nettsiden.
Mange andre brukere av delicious legger også ut interessante bokmerker fortløpende, hvis det er tema eller bokmerker de legger ut som jeg liker, kan jeg enkelt legge disse blant mine egne bokmerker. Jeg velger selv hvilket søkeord jeg vil tagge bokmerket med.
Jeg er opptatt av mat og drikke og kan legge ut dette under ”subscriptions” menyen, får så opp alle lenker med mat og drikke etter hvert som de kommer. Jeg får også sett hvor mange som har lagt dem til som favoritter før meg, slik at jeg kan plukke ut de mest aktuelle eller populære. Du kan komme over likesinnede og legge dem til ditt eget nettverk, på den måten kan du få opp lenkene de har lagt til i sine favoritter. Delicious er jo en side for deling og man ønsker kanskje at andre skal følge det man legger ut?

Hva er tagging?



Hvilken hensikt har tagging?
En tag er en merkelapp eller et nøkkelord i et innlegg eller tekst i for eksempel en blogg. For brukeren er hensikten å skaffe seg oversikt over ulike tema som han har interesse av, eller at jeg ønsker at han kan finne spesifikk informasjon gjennom søk på relevante nøkkelord. Tagging kan gi brukeren, kunden eller eleven nøyaktig og rask informasjon om tema han jobber med eller er interesser i. Det er da lettere å kategorisere interesser eller fagområder for lettere å holde seg oppdatert.

Hvilken bruk åpner dette for?
Tagging av nøkkelord eller bokmerker kan åpne for flere ting. Brukeren søker på for eksempel et nøkkelord/bokmerke i egne eller andres innlegg, og finner akkurat det temaet han leter etter. Man slipper å lete igjennom en tradisjonell mappestruktur. Som bruker kan du få sortert bokmerkene i grupper etter interesse/fagområder. Dette kan også ha interesse for andre, hvis man bruker en sosial nettjeneste som delicious kan andre se hvilke bokmerker eller tagger man ”abonnerer” på. Dette kan også brukes i for eksempel gruppearbeid eller jobbing med prosjekter, slik at man kan få bygget opp en ”base” av interessante temaer eller innlegg, opp i mot den man jobber med.

Hvordan fungerer tagging i praksis?
Jeg har ingen erfaring med tagging, så her kommer litt av det jeg oppfatter som viktig når det gjelder bruken av tagging. Når jeg som innlegger skriver en tekst/innlegg i for eksempel bloggen min, er det viktig at man gjør en god jobb i forhold til innholdet, eller nøkkelordene som er brukt i teksten. Disse nøkkelordene kan da bli plukket ut, og det blir da laget en tag på bakgrunn av dem. Det er viktig å bruke få, men gode nøkkelord, da blir det lettere å finne frem til relevant tekst eller tema.

søndag 24. oktober 2010

Øving 3 - Web 2.0

Oppgave 1
a). Hva er RSS?  

Hvilken hensikt har RSS?

RSS står for Really Simple Syndication, dette er en for meg ny måte å finne frem på internett på (eller internett finner frem til meg..). Inntil i dag har jeg tradisjonelt lagret mine favorittsider under favorittfeltet og lett etter aktuelle nyheter av interesse. Med RSS åpner det seg en enklere bruk, for å finne aktuelt eller spesifikt fagstoff. Det vil si en enklere hverdag for å holde seg oppdatert.

Hvilken bruk åpner dette for

Jeg som bruker sparer tid, slipper å surfe rundt på favorittsidene etter oppdaterte nyheter (artikler eller kommentarer). Jeg kan også sortere og kategorisere stoffet etter interesser og emner, dette gjør innhenting av stoff mer effektivt.
 RSS er et levende bokmerke, nyhetene eller oppdateringene innenfor aktuelle områder jeg har av interesse, kommer direkte til meg umiddelbart etter at de er publisert. Jeg velger selv hva jeg vil bli oppdatert på. Dagens næringsliv har for eksempel en side om mat, de skriver en artikkel og publiserer denne, umiddelbart etterpå får jeg beskjed om at en nyhet eller artikkel er publisert. Jeg velger selv når, og om jeg ønsker å lese den.

 Hvordan fungerer tagging i praksis?

vanligvis ser RSS – feeden slik ut (jeg bruker Internet Explorer):  den er som regel godt synlig, nettsidene ønsker jo at man skal bruke sidene mest mulig. Dette symbolet finnes også øverst på adresselinjen, når man er på en webside som tilbyr RSS. Jeg som bruker må ”abonnere” på en ”tråd” fra ulike hjemmesider, nettsteder, blogger, aviser, portaler etc. som jeg har interesse av. Når jeg har funnet noe av interesse, klikker jeg på  symbolet, får spørsmål om å legge til RSS – feeden, klikker ”ja” og legger den under feeder i favorittfeltet.

Min erfaring med RSS

Det er først nå gjennom dette kurset jeg har begynt å snuse på RSS, så erfaringen min er svært liten. Jeg har brukt det i de siste dagene og lagt til noen nettsteder jeg har på min tradisjonelle favorittside. Jeg har fått noen oppdateringer, og de som har blitt oppdatert tar for seg et stort område av temaet. Her har jeg en liten jobb å gjøre med  ”snevre” ned interesse området.

lørdag 16. oktober 2010

Hva har jeg lært og erfart av øvning 2 . digitale tester?

Dette var en interresant måte å variere læringen til elevene på. Slike tester er noe jeg kommer til å bruke i min undervisning. for å gjøre hverdagen litt annerledes og ikke minst i forhold til bruken av IKT og læring opp i mot fylkeskommunens satsing på pc til alle elever.Jeg må utfordre meg selv til å bli bedre på bruken av IKT og læring i mitt daglig arbeide. Lærestoffet til denne øvingen har bidratt mye til at jeg har fått gjennomført oppgavene. Her er det mye jeg kan støtte meg på, i forhold til fremtidige tester og oppgaveløsninger. I mitt daglige virke som teamleder med pedagogisk og faglig ansvar, kommer jeg til å få stor bruk for akkurat dette temaet. Mange på mitt team har lite erfaring med denne type tester, så her ser jeg for meg at det blir utstrakt bruk av kollegaveiledning fremover.
I løpet av uken som har gått (uke 41) har jeg gjennomført min første test på de fleste elevene i gruppen. Testen er basert på et praktisk og teoretisk tema om partering/oppstykking av lam. Testen består av 10 spørsmål med muligheter for å svare 3 ganger. Tidsbruken er på 30 minutter pr. test.
Før testen ble gjennomført opplyste jeg elevene om hvordan den er oppbygd med tanke på poeng/vurdering, tidsbruk, antall ganger de kunnne ta den etc.
Det kom i løpet av testen noen kommentarer fra et par elever at de synes poeng/vurderingen var ”urettferdig”. Jeg har gitt 1 poeng for riktig svar og -1 for feil og alle spørsmålene må besvares. Så her kan faktisk en eleve få – 10 poeng, det var vel kanskje det de to elevene fryktet, for de hadde ikke forberdt seg på testen. Ellers var det mange elever som syntes dette var en god måte å ta en test på, for da slapp de å sitte å skrive så mye. Tidsbruken pr. test var satt til 30 minutter, dette var svært god tid, de fleste som tok den 3 ganger klarte alle testene på 30 minutter.
Konklusjon på denne testen er at det er en fin måte å variere tester, oppgaver eller prøver på, og at de fleste av elevene syntes det var ok. Det jeg må se nærmere på er poeng/vurderingen og hvordan jeg kan i større grad variere innholdet i testene.

søndag 10. oktober 2010

Øving 2, spørsmål 3. refleksjon over mine tester

Min erfaring med digitale tester,  var kun som bruker av tester eller spørreundersøkelser. Jeg har lang erfaring som lærer så jeg er vant til å lage vanlige prøver, oppgaver etc. Utfordringen slik jeg erfarer det , var å kunne lage gode spørsmål som brukeren/elevene oppfattet på en grei måte. Under utformingen av spørsmålene brukte jeg nok lengre tid, enn jeg normalt ville ha brukt for tradisjonelle tester.Jeg har laget tre tester , en som går direkte på kunnskap om yrkene innefor restaurant- og matfag, en som er ment som en oppsumering av et tema vi har hatt i praksis og en basert på fagyttrykk. Når jeg ser på testene i dag så er de utformet likt, utfordringen fremover er å lage tester som kan varieres i utforming/utseende. Hensikten med testene er å teste ut kunnskapene om de 12 ulike yrkene innenfor restaurant- og matfag for VG1 (bransjelære)eller ungdomsskoleelever og fagkunnskapen innenfor et fagområde for VG2 kokk- og servitørfag. For å kunne ta testen om yrkene, bør man ha et vist innblikk i fagområdet, for å kunne ta testene om lam og faguttrykk bør man ha startet på VG2 kokk- og servitør eller ha en ut over ”normal” interresse for mat. Ut i fra min tidligere erfaring med tradisjonelle tester,som ligner de digitale noe, så skulle spørsmålene kunne oppfattes som greie å forstå og løse. Har planlagt at to grupper på VG2 kokk- og servitør skal ta testen om lam i løpet av uke 41. Skal bli interesant å se på tilbakemeldingene jeg får på vansklighetsgraden og spørsmålsstillingen på testen og ikke minst bedømmingen.. Et tema som jeg har diskutert litt med mine kolegaer er hvordan skal disse testene ”bedømmes”. Jeg har valgt å gi 1 poeng for riktig svar og -1 poeng for feil svar, alle spørsmål må besvares. Det som kan bli resultatet i aller verste forstand er at noen elever kan ende opp med bare minus poeng. Grunnen til at jeg har valgt denne ”bedømmingen” er at jeg ønsker at elevene skal være fokusert på spørmålene og tenke seg godt om før de svarer. Jeg har derfor laget testene slik at elevene får 30 minutter på å løse dem, noe jeg tror er godt med tid. Som et siste spørsmål, som også må besvares ,har jeg spurt om hva hver enkelt synes om testen. Her har jeg laget en tekstboks hvor de må skrive det de synes. Under forarbeidet av testene, så ble det litt prøve å feile ”trening”, det var på den måten jeg lærte hvordan man lager tester i praksis. Utfordringen fremover er å kunne lage tester som har et variert innhold og utforming, slik at det kan bli variert og god læring for elevene.

mandag 4. oktober 2010

Øving 2 Digitale tester oppgave 1

Øving 2: Digitale tester.                                                                                                            Geir-Rune Larsen

Oppgave 1.
Beskrivelse av nå situasjon -  digitale tester

Pr. i dag har jeg ingen erfaring med digitale tester, bortsett i fra de jeg selv har tatt i ulike sammenhenger. Jeg har brukt/bruker tradisjonelle hjemmelekser, prøver og tverrfaglig prøveekssamen/eksamen. I det ligger det at elevene får utlevert oppgavene i papirutgaven, besvarer denne og levererer inn for retting. I enkelt tilfeller og til prøveeksamen og eksamen pleier elevene å skrive besvarelsen på pc og levere inn på trasisjonelt vis. Det som kunne vært interresant var å prøve ut noen av de tradisjonelle måtene med digitale tester. Det er en kjennsgjerning at noen i en gruppe på 15-16 elever sliter med å levere inn for eksempel hjemmeleksene. Dette kan gå på motivasjon, problemer med å overholde frister, problemer med pc/internettforbindelse eller andre forhold.



Ønskede gevinster – digitale tester

For å lykkes med å endre på ulike undervisningsoppleggene, må det vel på en måte være en gevinst, eller faktor som gir positiv uttelling. En annerledes prøve, hjemmelekse eller test innimellom kan være med å ”kryddre” undervisningen i hverdagen.Pedagogiske variasjoner av læringen og en annen måte å bli vurdert på, enn den tradisjonelle , kan gi positive gevinster for både elev og lærer. Ikke minst så blir vuderingen mer rettferdig. Variasjon i undervisningen er også en faktor som teller mer og mer, for at elevene skal lære, og være engasjerte i timene.Slik jeg forstår det kan man ta ut ”statestikk” over innleverte oppgaver, ikke leverte oppgaver, prøver og karakterer gitt i enkelt fag. På den måten kan både elev, foresatte og lærer se utviklingen over en periode. I elevsamtaler eller utviklingssamtaler med elev/foresatte kan disse opplysningene være et tema.Man kan da se utviklingen over tid, er det en stigende eller dalende utvikling? Hvor skal ”støtet” settes inn for akkurat  den eleven. Dette vil gi bedre oversikt over elevens utvikling og lette arbeidet for læreren, mindre papir.
Oppgaver eller prøver med automatisk retting vil også lette rette arbeidet, og rettingen går raskere slik at elevene får hurtigere svar på besvarelsen. På den måten kan elev og lærer diskutere rett i etterkant av oppgaven/prøven om hva fokuset bør være fremover, i forhold hva tilbakemeldingen tar for seg. Her er det også en lettelse for de som sliter med lese og skrivevansker, de slipper å sitte å skrive i like stor grad. Dette kan øke selvbildet, når de eventuelt kan se positive resultater.



Hvordan realisere digitale tester i praksis?

Som jeg nevnte innledningsvis så har jeg ikke laget noen digitale tester tidligere. Jeg ser at utfordringen kan bli å utforme gode spørsmål, og at spørsmålene blir oppfattet slik jeg tenker dem.Oppfatter leseren spørsmålene på samme måte? Andre utfordringer kan være, om prøven,testen eller oppgaven skal rettes automatisk eller manuelt? Hvordan skal svarene poenggis, hvor mange svar alternativer skal det være? Hvor mange ganger skal prøven kunne tas, hvis den skal kunne tas for eksempel 3 ganger, hvilken gang skal da telle, første, siste eller den beste? Hvor lang tid skal hver enkelt prøve være på?

Ekempel 1.
Hver uke har vi et tema for eksempel fisk og skalldyr, i den senere tid har jeg lagt ut hjemmelekser i fronter som er knyttet opptil disse temaene. Leksene er åpnet for innlevering tidlig i høst, det vil si at elevene kan gjøre leksene lang tid før vi har selve temaet i praksis . Rommet lukkes kl.23:59 søndag, samme uke som vi har temaet. Her tenker jeg å  lage en digitaltest eller digitalprøve, hvor jeg kan måle hva elevene har fått med seg i etterkant av temaet. Spørsmålene i prøven kan stilles omvendt av det som står i leksen, som for eksempel: Hvilke retterkan du bruke lammelåret til, eller motsatt: hvilken del må du bruke for å kunne lage  helstekt steik, lettsaltet og kokt eller spekemat.Da ”tvinges” elevene til å måtte tenke og ikke handle automatisk. Når resultatene foreligger kan elevene og jeg diskutere hva var bra og hva var mindre bra med opplegget,  og eventuelt gjøre endringer/forbedringer neste gang.


Eksempel 2.
Innenfor våre fagområder benyttes fag fransk i forbindelse med for eksempel faguttrykk. Jeg ser at digitale tester eller type Quiz/”påskenøtter”oppgaver kan være med på å gjøre disse temaene mer interresant for elevene. I praksisundervisningen i for eksempel servering kan to og to danne et lag og vi kan få til litt konkurranse og morro innimellom. Her kan man muligens legge inn bilder eller små videosnutter for å gjøre oppgaven mer livlig.


Eksempel 3.
Det kom ny vurderingsforskrift i fjor høst. I følge denne har alle elever rett på en vurderingsplan i alle fag. Ett av punktene som skal stå i denne planene er at hver enkelt elev har rett til å komme med skriftlig tilbakemelding på opplæringen i hvert enkelt fag.Her ser jeg for meg en test, laget som en undersøkelse/tilbakemelding. Denne må lages som en blanding med noen spørsmål og med mulighet for å skrive inn personlige svar i en tekstboks. Denne tilbakemeldingen må kunne tas flere ganger i løpet av terminen .


Eksempel 4.
Prøve eksamen eller eksamen gjennomføres i dag som tverrfaglig, besvarelse er skriftlig , muntlig og praktisk. Her kan det være muligheter for å flette inn deler av eksamen som en didgital test. Det første som slår meg er for eksempel innefor faguttrykk, gjennkjenning av ulike råvarer på basis av bilder? Eller direkte spørsmål hvor elevene svarer i en tekstboks.
En annen måte er ved evaluering av eksamen, hvor elevene kan svare på noen direkte spørsmål som er naturlig i forbindelse med eksamen. I tillegg til at de kan komme med ”frie” kommentarer/vurderinger.

søndag 26. september 2010

Øving 1: Pedagogisk bruk av LMS - Neste mål med LMS?

     4. Neste mål med LMS?
Nye mål innefor LMS må være å utvikle prøver basert på multiple choice prinsippet. Det vil gjøre prøvene mer varierte og lettere for de med lese og skrivevansker å løse. Det kan igjen føre til at denne elev grupper får økt motivasjon for faget. Et annet mål kan være å ta video/filmsnutter av ulike undervisningsopplegg/situasjoner hvor elevene er med, for så å legge dette ut i fronter eller bloggen.

Øving 1: Pedagogisk bruk av LMS - Ny målsetting for mitt LMS opplegg

3. Ny målsetting for mitt LMS opplegg
Når skoleåret startet i høst, bestemte jeg meg for å legge ut alle planer, arbeidsoppgaver, hjemmelekser og kompendier i fronter. Jeg fikk hjelp av IKT avdelingen på skolen til å kjøre en introduksjon på hvordan fronter virker, og hva man skal gjøre for å laste opp og levere oppgavene. De fleste elevene har vært borti fronter eller it`s learning tidligere. Dette ble gjort for at terskelen, til å levere oppgavene skal være lavere. Hver enkelt elev fikk sjekket at passord og brukernavn stemte. Motivasjon for å bruke fronter for elevene og meg bør være at det er oversiktlig, med tanke på antall innleveringer i forhold til f. eks vurderingsplanen i faget. For de med lese- og skrive vansker bør det være en lettelse i det ukentlige skolearbeidet. Det er lagt ut lenker til relevant fagstoff og bloggen jeg har opprettet. Disse er ment å være til en slags ”leksehjelp” for elevene. Med bruken av fronter sikrer jeg også at alle elevene får tilgang til alle oppgavene, kompendiene og annen relevant informasjon, ved for eksempel sykdom.
Utfordringer
En av utfordringene er hybelboer som ikke har tilgang til internett. Det er ikke mange, men noen, så her må vi finne løsninger i skolehverdagen. En annen utfordring for meg er og ”tvinge” meg selv til å bruke fronter som et daglig hjelpemiddel. Bloggen er enda et nytt medium som jeg må ta i bruk. Her ser jeg mulighet til at det kan bli et bra tillegg til den daglige kontakten med elevene med tanke på faglige diskusjoner og ”leksehjelp”. Det jeg er usikker på, er hvor lang tid dette vil ta pr, dag og hvor ”tilgjengelig” jeg må være for at dette skal lykkes? Hvordan elevene synes om det som legges ut, og holder det som et faglig forum, kontra det elevene er vant med fra før(facebook, mat prat etc.)?  Her kan jeg kanskje få tips og råd fra elevene. For å lykkes, og få med alle, så må jeg sette av tid til å jobbe med fronter.

Øving 1: Pedagogisk bruk av LMS - Nåværende LMS opplegg

2. Nåværende LMS opplegg
Når kunnskapsløftet startet på VG2 høsten 2008, var det svært lite bøker tilgjengelig i starten. Dette medført at jeg laget en del kompendier og arbeidsoppgaver knyttet til de tema vi har i praksis. Disse ble kopiert opp og gitt ut til elevene. Dette opplegget har fungert på tradisjonelt vis med hjemmelekser som skulle leveres inn i løpet av temaperioden (teori og praksis knyttet opp mot hverandre). Innleverings resultatet har  vært brukbart. Noen leverte oppgaver skrevet på pc, mens andre leverte håndskrevet. Motivasjonen for å levere oppgavene har vært litt blandet, en del har lese og skrive vansker, samt at noen er sterkere motivert til praktiske oppgaver enn teoretiske. Målet var at elevene skulle få større forståelse og se sammenhengen mellom praksis og teori. I starten av skoleåret 2009/2010 ble det også lagt ut oppgaver og kompendier i fronter. Dette fungerte sånn middels, en del elever klarte ikke å levere, mens andre leverte til rett tid. Vi var litt uheldige, da noen slettet mange rom i fronter, deriblant vårt. Det tok lang tid før dette ble rettet opp og da var mye av motivasjonen til lærere og elever borte.


Pedagogisk bruk av LMS - endringer av nåværende LMS opplegg

1.     Planlagte endringer av mitt nåværende LMS opplegg
I forbindelse med IKT- og læringskurset jeg har startet på i høst, går den første oppgaven blant annet ut på å opprette en blogg. Bloggen er opprettet, målet er at elevene mine etter hvert skal bruke den aktivt i undervisningen i faget råvarer og produksjon. Sammenhengen eller linken til faget er fronter, hvor det legges ut arbeidsoppgaver og kompendier om fagstoff.
Jeg underviser innenfor VG2 kokk- og servitørfag.
Her er en kort beskrivelsen av faget:
Råvarer og produksjon
Programfaget dreier seg om behandling av ulike råvarer og produkter, tilberedningsmetoder, trygg mat, sensorisk, kvalitetskontroll og presentasjon av retter og menyer. Programfaget omfatter også gjeldende regelverk for tilberedning og oppbevaring av mat og drikke, etisk forsvarlig produksjon, god ressursutnyttelse og økonomisk forståelse.

Årsaken til valget av LMS som undervisningsmetode, er læreplanens generelle del innefor bruken av digitale verktøy:
Grunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I kokk- og servitørfag forstås grunnleggende ferdigheter slik:   
Å kunne bruke digitale verktøy i kokk- og servitørfag innebærer å hente og oppsummere relevant informasjon og dokumentere og presentere faglig arbeid. Det innebærer også å kunne sammenligne og vurdere energi- og næringsinnhold, kost- og menyplanlegging, varebestilling, betalingsrutiner, lagerstyring og bruk av produksjonsutstyr. 

torsdag 16. september 2010

Mitt første innlegg

Hei!
Dette er mitt første innlegg på bloggen. I utgangspunktet er bloggen tenkt i forbindelse med undervisning for elever på restaurant og matfag. Dette er et lite skritt for mennesket og et stort hopp for Geir-Rune...